Presentasjonsinnlegg av Victoria

Hei,

Jeg heter Victoria Schei. Jeg er 17 år, og har gått et år på musikklinjen i Bergen. Nå går jeg i 1. klasse på fransk videregående skole i den lille byen Bayeux. Her trives jeg. Jeg anbefaler absolutt å søke på dette opplegget til dere som er interessert i noe nytt og i tillegg vil lære fransk. Det er helt fantastisk. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hvorfor jeg dro hit og hva jeg har opplevd så langt i dette oppholdet.

Jeg dro til Frankrike fordi jeg hadde en ustillelig eventyrlyst og trang til å lære meg fransk, oppleve noe spennende, nytt og helt annerledes. Jeg tror at å bo i utlandet er utviklende for ungdommer på vei til å bli voksen. Det å bo på internat med 5 andre jenter krever evnen til å tilpasse seg, inngå kompromisser og forstå og respektere hvor forskjellige man er. Det åpner også muligheten for å bygge livslange vennskap med jenter som man har mer internhumor med enn man tenker da man sitter forlegne på forkurset i Oslo, jenter man kjenner ut og inn og har vært gjennom hverdager med, så vel som de festlige.

Det å måtte bli selvstendig på den måten det kreves her, utvikler unike egenskaper som jeg allerede etter tre måneder legger merke til. Å bli integrert i en familie er en enestående mulighet til å bli kjent med den franske kulturen og antakelig få litt bekjentskap med den franske allmenndannelsen. Man er så heldig at man får det franske språket på ekte, og med på kjøpet får man de små hverdagslige frasene som ”bon, alors!”, ”bah non!”, ”bref”, ”enfin” osv. – noe man tvilsomt lærer på skolen, og på forunderlig vis gjør disse små setningene deg nesten mer fransk. I tillegg lærer man om de franske vanene for måltider, mat, samtaleemner, leggetider og så videre, hvilke som for min del er ganske forskjellige fra de norske vanene jeg var vant til. Utfallet av å bo hos en fremmed fransk familie er utrolig variert fra person til person. I Bayeux er vi heldige med vertsfamiliene, og vi i seconde er veldig fornøyde med familiene vi har fått. Selv har jeg blitt uvanlig glad vertsfamilien. Ikke bare har jeg blitt inspirert og stimulert på det intellektuelle nivået, lært om historie, geografi, religion, språk, filosofi og realfag av mine pensjonerte vertsforeldre som er lærere. Jeg har også blitt tatt med på båttur, middagsselskaper med 7-8 retter som varer halve dagen, vært på turer i Normandie og møtt mange bemerkelsesverdige mennesker. I høstferien tok familien meg med til Luxemburg, noe som var en makeløs opplevelse. I løpet av de tre månedene jeg har vært her, har jeg måttet bruke meg selv på en ny måte. Vel vitende om utfordringer når jeg dro, kunne jeg likevel ikke se for meg hvordan det skulle bli. Det har vært gøy, til tider skremmende, men det flotteste jeg har gjort. Jeg har befunnet meg i absurde situasjoner hinsides det vanlige, det norske, uten fotfeste og stotrende på fransk. Disse opplevelsene er skatter jeg tar med meg videre i det franske livet, lærer av og ler av med de andre jentene. Jeg har en blogg som heter www.victoriafrankrike.blogg.no. 

For øyeblikket er det 4 dager til vi seconder reiser til Norge på juleferie, noe alle gleder seg utrolig mye til.

Victoria